Prøvesprengninger

Prøvesprengninger av atomvåpen har til hensikt å undersøke hvordan våpen under utvikling fungerer i praksis. Den første atombomben ble testet i ørkenen i New Mexico 16. juli 1945 og den siste ble utført av Nord-Korea i 2017. Radioaktivt nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger er påvist i store deler av verden og er beregnet å ville føre til minst 600 000 tilfeller av kreft innen år 2100.

Prøvesprengninger av atomvåpen skal dokumentere virkning, sprengkraft og radioaktiv stråling av nye eller modifiserte våpen. Slike sprengninger har utvilsomt også hatt politisk betydning, særlig under våpenkappløpet mellom USA og Sovjetsamveldet under den kalde krigen, da supermaktene konkurrerte i å vise stadig større muskler ved slike tester. Den største atombomben som har blitt detonert var Tsar-bomben som Sovjetunionen sprengte over Novaja Semlja i 1961 med en sprengkraft tilsvarende 51-58 megatonn TNT. Nye atomvåpenstater har gjerne signalisert at landet har slike våpen ved å utføre én eller flere prøvesprengninger.

En avtale om full stans av alle typer prøvesprengninger (CTBT) fra 1996 er underskrevet av 185 land, hvorav 172 har ratifisert avtalen.

Hvilke land har gjennomført prøvesprengninger av atomvåpen?

I følge organisasjonen for prøvestansavtalen (CTBTO) er det i alt utført cirka 2055 prøvesprengninger siden 1945. Av disse er omkring 500 blitt utført over bakken, vanligvis ved slipp fra fly eller ved at bomben er montert på et tårn. Disse kalles atmosfæriske, fordi radioaktivt nedfall fra bomben suges opp i atmosfæren og spres vidt omkring. Noen få prøvesprengninger er utført under vann eller i verdensrommet. De øvrige prøvesprengningene er utført under bakken.

Land Mengde År
USA 1032 1945–1992
Sovjetunionen/Russland 715 1949–1990
Frankrike 210 1960–1996
Storbritannia 45 1952–1991
Kina 45 1964–1996
Nord-Korea 6 2006–2017
India 2 1998
Pakistan 2 1998
Israel 0

karnvapen-tester-1945-1996-ctbt-1000px

Atmosfæriske tester

På 1950- og 60-tallet ble de fleste prøvesprengningene gjennomført over bakken. Dette var den letteste og billigste måten å teste atomvåpen på, men disse sprengningene innebar at store mengder radioaktivt materiale ble spredt i atmosfæren med påfølgende radioaktivt nedfall over land og til vanns. Fortsatt kan en påvise radioaktivitet over store deler av jordkloden fra disse testene, tross at atmosfæriske prøvesprengninger ble forbudt gjennom den begrensede prøvestansavtalen fra 1963 (LTBT).

Disse miljøkonsekvensene førte til at mennesker i hele verden ble urolige for hvordan prøvesprengningene i atmosfæren kunne påvirke folks helse. Det vokste fram en sterk opinion for et forbud mot slike prøvesprengninger. I 1954 foreslo Indias statsminister Nehru at alle atomvåpenprøvesprengninger skulle forbys. Nobelprisvinneren og legen Albert Schweizer appellerte også om stans av prøvesprengningene i en berømt radiotale sendt fra Oslo i 1957. Hundretusenvis av kvinner og menn i mange land marsjerte i protesttog og forlangte stans av prøvesprengningene. Til slutt ga atommaktene etter for presset, og i 1963 ble den første (begrensede) avtalen om prøvestans vedtatt, hvor alle typer prøvesprengninger unntatt underjordiske ble forbudt.

Underjordiske tester

Etter at den begrensede prøvesprengningsavtalen (1963) forbød alle former for prøvesprengninger med unntak av underjordiske, ble disse mer vanlige.

Under rett kontroll vil det bare produseres små mengder radioaktiv forurensning ved underjordiske prøvesprengninger. Likevel kan det oppstå revner i jorden som sprer store mengder radioaktivt forurenset jord og vann ut i omgivelsene. Slike sprengninger kan også danne store kratere under jorden som senere kan åpne seg og frigjøre radioaktivt materiale. Kraftige underjordiske sprengninger kan også skape jordskjelv.

Tester under vannoverflaten

Undervannstester av atomvåpen ble utført for å undersøke effekter av slike våpen mot fartøy over eller under overflaten. Det viste seg at slike undervannsprengninger førte til at det ble dannet store mengder radioaktivt regn eller tåke som forgifter nærliggende farkoster og vannmiljøet.

Sub-kritiske tester

For å omgå den omfattende prøvestansavtalen CTBT, har USA, Russland, Storbritannia og Frankrike utført andre former for atomvåpentester, blant annet med datasimuleringer, fusjonseksperimenter og såkalte sub-kritiske tester. Også Kina mistenkes å ha gjennomført minst en sub-kritisk test.

Sub-kritiske tester er eksperimenter med spaltbart materiale i mengder under kritisk masse. Det innebærer at en kjernereaksjon ikke kan vedlikeholdes, og at det derfor ikke utløses noen egentlig eksplosjon. Imidlertid får man informasjon om konstruksjon og øvrig materiale.


Kilder og mer informasjon

Types of Nuclear Weapons Tests, CTBTO
World Overview, CTBTO
Subcritical Experiments, Frank von Hipple, Bulletin of Atomic Scientists, 2012

Forfatter

Norske Leger mot Atomvåpen

Siste oppdatert
26 april, 2022