Folkeretten

Folkeretten er en del av den internasjonale retten som også omhandler internasjonale organisasjoner slik som det Internasjonale Røde Kors, FN og den internasjonale domstolen i Haag. Folkeretten kan deles inn i tre hoveddeler: fredens folkerett, krigens folkerett og konflikthindrende folkerett. Krigens folkerett omtales som internasjonal humanitærrett, og er til for å beskytte både stridende og sivile i krig.

Når det gjelder atomvåpen er både sedvanerett og traktatrett av betydning. Avtaler om nedrustning er til for å beskytte stater og har i hovedsak som mål å forebygge krig. Hvis krig allerede har brutt ut gjelder det spesielle lover for krig som har som mål å gjøre krigen så human som mulig. Disse reglene er innrettet for å beskytte individer, både stridende og sivilbefolkning, og går under betegnelsen ”humanitær rett”. Det er derfor, naturligvis, en sammenheng mellom den humanitære retten og nedrustning. Et ferskt eksempel er forbudet mot landminer som forbyr bruk av landminer fordi disse utgjør en inhuman trussel mot menneskeheten.

En av de grunnleggende prinsippene i krigens regler er at de regulerer både kamphandlingene og hvilke våpentyper som er tillatt. All kamphandling må følge de tre grunnprinsippene:

• Distinksjonsprinsippet: innebærer at stridende skal kunne skille mellom militære og sivile mål.
• Proporsjonalitetsprinsippet: innebærer at den mulige militære gevinsten må være proporsjonal med mulige sivile tap.
• Avveining mellom militær nødvendighet og humanitære hensyn: innebærer at det skal velges stridsmidler og metoder som unngår unødvendig sivil lidelse og minimerer sivile tap.

På bakgrunn av disse prinsippene anser den internasjonale Røde Kors/Røde Halvmånebevegelsen atomvåpen som uforenelige med internasjonal humanitær rett og vedtok derfor i 2011 en resolusjon om at atomvåpen må forbys og avskaffes. I 2017 vedtok FN en traktat som forbyr atomvåpen støttet av 122 land. Denne traktaten vil tre i kraft når 50 land har ratifisert denne.

Grunnet globalisering har folkerettens betydning økt de siste årene. Folkeretten dekker flere områder. Desto mer folkeretten utvides gjennom konvensjoner, desto mindre blir den enkelte stats handlefrihet.

Den internasjonale domstolen i Haag

Sommeren 1996 presenterte den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) en rådgivende uttalelse som svar på spørsmålet om hvorvidt det er ulovlig eller ikke å bruke atomvåpen. Domstolen hadde blitt spurt  av FNs generalforsamling om bruk av atomvåpen sto i strid med internasjonalt rett.

Folkeretten forbyr stater å bruke vold mot hverandre. Derfor er det for eksempel ulovlig å starte en krig. Unntaket er tilfeller der et land angripes av et annet. I en slik situasjon kan landet som har blitt angrepet bruke vold i selvforsvar.

Spørsmålet domstolen fikk var altså om et land kan bruke atomvåpen til selvforsvar. Et flertall av dommerne kom frem til at bruk av atomvåpen generelt er å anse som ulovlig i henhold til humanitærretten. Domstolen kunne imidlertid ikke utelukke at det kunne forekomme en ekstrem situasjon hvor et lands eksistens er truet der atomvåpen kan brukes til selvforsvar.

I sin rådgivende uttalelsen påpekte den internasjonale domstolen i tillegg at atomvåpenlandene som har sluttet seg til ikkespredningsavtalen er forpliktet til å ruste ned. Domstolen henviste til den delen av NPT som handler om nedrustning av atomvåpen. Medlemslandene er forpliktet til å forhandle om atomvåpennedrustning. Dette kravet innebærer også at partene må oppnå et bestemt resultat, nemlig kjernefysisk nedrustning. Landene må sørge for at atomvåpen avskaffes slik at vi mennesker kan få en atomvåpenfri verden å leve i.

Kilder og mer informasjon

The Geneva conventions and their Commentaries, International Committee of the Red Cross, ICRC
Viktiga regler och principer i krigets lagar, Röda Korset

Working towards the elimination of nuclear weapons, 26-11-2011 Resolution, International Committee of the Red Cross, ICRC
Legality of the Threat or Use of Nuclear Weapons, International Court of Justice
International Court of Justice and its 1996 advisory opinion, Reaching Critical Will